For mange år siden, i OKS, hørte jeg Arne Bakken fortelle om at han hadde vært på besøk hos en kamerat. Han hadde kjøpt seg ny bil og var superivrig etter å vise den fram til Arne. Han ble med ut i garasjen for å se på vidunderet. Og når kameraten åpnet garasjeporten så han ett gammelt vrak av en sportsbil. Og Arne sier: Har du kjøpt den greia der??  Arne så ett vrak, mens kameraten som jobbet med oppretting av gamle biler, så en perle.

Arne, som selv hadde vært narkoman og ett vrak i andre menneskers øyne, skjønte at kameraten så noe som ikke han så. Og det gikk opp for han at han også hadde møtt en ekspert,  HAN som er ekspert på menneskelige vrak og som ser gjennom det som ikke andre ser.

Maggie came home one day with a raggedy, Raggedy Ann.
She said ” Mama, look what I found in the neighbors garbage can.”
It had a missing left arm, and a right button eye hanging by a thread
She carried it gently up to her room and laid it on her bed
with her other dolls.

Chorus:
She loves the broken ones, the ones that need a little patchin’ up
She see’s the diamond in the rough and makes it shine like new
It really doesn’t take that much, a willing heart and a tender touch
If everybody loved like she does, there’d be a lot less broken ones.

Twenty years later at a shelter on Eighteenth Avenue
A seventeen year old girl shows up all black and blue
with needle tracks in her left arm, almost too week to stand,
She says,”I’m lost an I need help”, as Maggie takes her hand
And says, “Come on in!”

Chorus

Bridge:
If you call her and angel, she’d be quick to say to you
She’s just doing what the one who died for her would do

Love the broken ones, the ones that need a little patchin’ up
See the diamond in the rough and make it shine like new
It really doesn’t take that much, a willing heart and a tender touch
If everybody loved like He does, there’d be a lot less broken ones
If everybody loved like He does, there’s be a lot less broke ones.

Norsk oversettelse(for dere over 50 ), fikk det ikke helt til å rime, men innholdet er sikkert forståelig:

Siden “pressen” var representert på søndag, så regnet jeg med at det skulle komme noe i avisen, men en helside hadde jeg ikke trodd det skulle bli. Tydelig at Danielsen likte seg også(journalisten).

Så for dere som “ette er abbonnenter tå Bla”(tydning for de som ikke er sambygdinger: “ikke abonnerer på Smaalenene’s Avis), kan dere lese artikkelen her.

Bildet er klikkbart

PS! De fleste internet browsere viser store bilder i halv størrelse, så hvis det ikke er lesbart når du har klikket en gang, så pek musa over bildet og klikk en gang til.

I alle fall for oss som har tilknytning til Skjæringrud familien. I går var det fullt hus og “stormende” jubel på grendehuset i Havnås, når alle Skjæringrud søsknene, Randi, Kjell, Egil, Gunnar og Aril, stilte på Sangmøte. Ca. 170 sjeler, som det heter på Kanaan språket, møtte opp. (De fleste hadde også med seg kroppen, apropos dårlig Skjæringrud humor).

For oss i familien var det litt spennende å se hvor mange som gadd å komme å høre på oss liksom. Da er det jo ekstra moro når det kommer så mange. Vi i generasjonen under driver nå å pusher dem til å spille inn ei skive. Etter applausen og begeistringen blandt de som møtte opp i går, så tror jeg faktisk det blir flere enn oss søskenbarna som vil ha en kopi.

Fra venstre: Gunnar, Egil, Randi, Aslak Nøkleby, Liv Authen, Kjell, Aril og Ole Johs Jorud bak pianoet.

Takk til Pappa, tante og onkler for en fin opplevelse!

Etter å ha forsømt denne bloggen ganske lenge, driver jeg nå å tester ut ett nytt wp-theme. Poenget er å få videoer til å fungere i slideren. Nå skal vi se….

Jada, etter et par timers knoting uten å skjønne bæret, oppdaget jeg en </div> tag som manglet, så footer’n havna plutselig over header’n(oss nerder i mellom). Å jobbe med nettsider er omtrent som å løse kryssord. Det virker helt håpløst å finne ut hva som ikke stemmer…….Why me Lord?? Og så plutselig så ser du lyset og alt faller på plass!